Vi er nå kommet til et punkt der du skal gå dypt i deg selv og ransake deg selv. For å oppnå anerkjennelse fra andre, må du anerkjenne deg selv først. Det å se positive sider ved deg selv kan være vanskelig. Du kan sikkert ramse opp noe som er greit å si i forbindelse med jobb, men skryter du høyt om deg selv? Hvis du innerst inne har en tro på universet eller en tro på Gud, sier du det høyt eller viser du usikkerhet for å garantere deg selv mot å bli ledd av? Dere har ofte en formening om at det å føle en åndelighet eller tro på en Gud hører kirken til, men det er ikke slik at en religion har enemakt over en tro. Så for å gå videre må du anerkjenne deg selv for den du er, det du tror på, det du liker og det du kan. Du skal ikke arbeide for å bli en annen, eller følge et mønster som holder deg innenfor en grense. Du skal anerkjenne deg selv for den du er, fult og helt. Du er deg selv nok og det skal du være stolt av. Vær stolt over det du oppnår, den du er og over hver nye ting du mestrer eller lærer.
Du skal ikke trekke deg selv ned, eller mindregjøre det som du har oppnådd. Du skal ikke bagatellisere det du skaper, vær stolt av det, anerkjenn det.
Øvelse:
Sett deg på et rolig sted, pust dypt fra magen, lukk øynene og kjenn at du faller til ro både i kropp og sjel.
Analyser det du gjør og se at du er flink til akkurat det. Se det du har skapt og se at du har skapt noe vakkert. Se deg selv i speilet og se de vakre øynene og de vakre linjene i ansiktet. Har du et eller annet du ikke liker med deg selv, så aksepter det og finn skjønnheten i det. Ikke trekk deg selv ned med hatefulle ord om deg selv, men anerkjenn deg selv med hud og hår. Tenk etter hvem du er som person, hva du tror på, hva du er overbevist om og hva du mener er det rette. Overbevis deg selv, ikke vakle i troen, øv deg på å si din mening høyt. Gjem deg ikke bort i skyggene , men kom frem i lyset og si hvem du er og vær stolt av det. Ros deg selv høyt. Se deg i speilet om morgenen og si noe vakkert til deg selv. Bruk stemmen din og snakk høyt til deg selv. Når du prøver klær så fortell deg selv at du er vakker eller stilig i akkurat det klesplagget. Når du har oppnådd noe som du har arbeidet med, så fortell deg selv at du har vært flink. Når noen roser deg så si takk og godta rosen, ikke unnskylde deg eller bortforklare deg. Ta i mot ros og gi ros med trygghet. Se i dypet av deg selv og erkjenn om det er noe du burde ha forandret på eller unnskylde deg for, eller forløst. Anerkjennelse er også å se i dypet av seg selv og erkjenne de svake og de negative sider ved en selv. Når du kan innrømme dette for deg selv og gjøre noe med det, har du anerkjent deg selv fult og helt
Når du anerkjenner deg selv, blir du trygg på deg selv. Andre vil se at du er trygg på deg selv og vil anerkjenne deg. Når du er trygg på deg selv vil du kunne anerkjenne andre uten et snev av tvil, eller noen haker ved det du sier. Du vil kunne si rett ut det du mener, og skryte av andre. Å anerkjenne deg selv vil gi deg rom til å utrette mer enn du har gjort før. Ved å anerkjenne deg selv vil du få selvtillit og du vil kunne tillate deg selv å stole på andre. Ved å anerkjenne deg selv vil du kunne være ekte med deg selv, avbalansert og rolig. Du trenger ikke bevise noe for deg selv eller andre, da vil du vite at du kan klare det du vil, eller godta og være stolt over det du har klart. Ikke forvent at andre hele tiden skal løfte deg opp, men løft deg selv opp. Anerkjennelse handler derfor om å godta deg selv og godta andre. Anerkjennelse er å ransake seg selv og godta at der finnes negative sider. Forløs disse negative sidene og erstatt dem med lys og kjærlighet. Gjør deg selv hel.
I lys og kjærlighet
Erkeengelen Mikael.